Glossary
The first two tables describe the various terms used in EBM in English and Norwegian, split between building energy, and terms specific to heating systems. The “filenames” table lists all input files and describe their contents. “column names” explains the columns for each input file.
Various terms
English |
Norwegian |
Norwegian explanation |
Explanation |
|---|---|---|---|
Small-scale energy measure. |
Enøk-tiltak. |
Reduserer energibehov til romoppvarming. |
Reduces space heating demand. |
Renovation. |
Rehabilitering. |
Reduserer energibehov til oppvarming. |
Reduces space heating demand. |
Renovation and small measure. |
Rehabilitering og enøk. |
Reduserer energibehov til romoppvarming. |
Reduces space heating demand. |
House. |
Småhus. |
Enebolig, rekkehus, tomannsbolig, firemannsbolig. |
Residential buildings which are not multi-storey apartment blocks. |
Original condition. |
Uberørt. |
Bygningsarealet har ikke utført enøk eller rehabilitering. |
The floor area/building has not completed any measures. |
Apartment block. |
Leilighet i boligblokk. |
En boligblokk inneholder flere leligheter. |
Residential apartments. An apartment block contains multiple apartments. |
Non-residential building. |
Yrkesbygg. |
De 11 bygningskategoriene I TEK som ikke er boliger. |
The 11 building categories in the building code that are not residential buildings. |
Electricity. |
Elektrisitet. |
Energibærer. |
Energy product. |
Direct resistance heating. |
Direktevirkende elektrisitet. |
Oppvarmingsteknologi, punktoppvarming. For eksempel panelovn eller vifteovn. |
Heating technology, space heating. For example electrical panel heater or convection oven. |
Wood stove. |
Vedovn. |
Oppvarmingsteknologi som bruker ved. Punktoppvarming. |
Heating technology using fuel wood. Space heating. |
Heat pump air-air. |
Varmepumpe luft-luft . |
Punktoppvarming, kan ikke varme opp hele bygningen med én enhet. |
Point source and cannot heat an entire building with one unit. |
Electric water heater. |
Varmtvannsbereder. |
Varmtvannsbereder for varmt tappevann. |
Electric water heater for domestic hot water. |
Electric boiler. |
Elkjel. |
Vannbåren varme. |
Water-borne heating. |
Biomass boiler. |
Biokjel. |
Vannbåren varme. |
Water-borne heating. |
Solar collector. |
Solfanger. |
Vannbåren varme. |
Water-borne heating. |
Fossil boiler. |
Fossilkjel. |
Vannbåren varme. |
Water-borne heating. |
Heat pump central heating. |
Varmepumpe væske-vann eller luft-væske. |
Samlebegrep for alle varmepumper som leverer vannbåren varme. |
Term for all heat pumps that delivers water-borne heating. |
District heating. |
Fjernvarme. |
Vannbåren varme. Hentet fra SSB sin fjernvarmestatistikk for kalibrering. |
Water-borne heating. Uses Statistics Norways district heating statistics for calibration. |
Non substitutable electricity use. |
Elspesifikt forbruk. |
Energiforbruk som krever elektrisitet, som belysning. Kan ikke erstattes med andre energivarer. |
Electricity usage which cannot be replaced by another technology or energy product. Like lighting and electrical appliances. |
Chiller/cooler. |
Kjølemaskin. |
Kjøleteknologi. Bruker elektrisitet. |
Cooling technology. Uses electricity. |
Condition. |
Tilstand. |
Arealets tilstand. |
The conditon of the heated floor area. |
Storage. |
Lager. |
Omfatter kun lagerbygg i modellen. En underkategori av lettindustri og verksted. |
Consists only of storage and warehouses in the model. A subcategory of light industry and workshops. |
Energy need. |
Energibehov. |
Arealets energibehov i kWh/m2 etter definisjon i TEK. Energimengden arealet trenger for å fungere optimalt. Teoretisk størrelse. |
The area’s energy need in kWh/m2 as defined in the building code. This is the amount of energy the area needs to function properly. A theoretical size. |
Energy use. |
Energibruk. |
Den energimengden arealet må få tilført for å dekke energibehovet. Målbar mengde. I kWh/m2. |
The amount of delivered energy the area requires in order to cover the energy need. In kWh/m2 This is a measurable quantity. |
Energy product. |
Energivare. |
Energivaren til oppvarmingsteknologien. |
Energy product used by the heating technology. |
Heating systems
English |
Norwegian |
Norwegian explanation |
Explanation |
|---|---|---|---|
Heating systems |
Oppvarmingsløsninger |
Kombinasjon av en eller flere oppvarmingsteknologier. Er en andel som summerer seg til 1 innenfor hver kombinasjon av TEK og bygningskategori. |
Combination of one or more heating technologies. Fraction which adds up to 1 for each combination of building code and building category. |
Base load |
Grunnlast |
Oppvarmingsteknologien som dekker majoriteten av oppvarmingsbehovet. |
The heating technology that meets the majority of the heating need. |
Peak load |
Spisslast |
Oppvarmingsteknologiensom dekker det resterende oppvarmingsbehovet. |
The heating technology that meets the remaining heating need. |
Tertiary load |
Ekstralast |
Oppvarmingsteknologien som dekker det resterende oppvarmingsbehovet etter grunnlast og spisslast. |
The heating technology that meets the remaining heating need after base and peak load. |
Base load energy product |
Grunnlast energivare |
Energivaren som brukes avgrunnlasten. |
The energy product used by the base load. |
Peak load energy product |
Spisslast energivare |
Energivaren som brukes av spisslasten. |
The energy product used by the peak load. |
Tertiary load energy product |
Ekstralast energivare |
Energivaren som brukes av ekstralasten. |
The energy product used by the tertiary load. |
Base load coverage |
Grunnlast andel |
Andelen av varmebehovet som dekkes av grunnlasten. |
Share of the heating need covered by the base load. |
Peak load coverage |
Spisslast andel |
Andelen av varmebehovet som dekkes av spisslasten. |
Share of the heating need covered by the peak load. |
Tertiary load coverage |
Ekstralast andel |
Andelen av varmebehovet som dekkes av ekstralasten. |
Share of the heating need covered by the tertiary load. |
Base load efficiency |
Grunnlast virkningsgrad |
Virkningsgrad, kan være over eller under 1. |
Efficiency factor, can be smaller or larger than 1 |
Peak load efficiency |
Spisslast virkningsgrad |
Virkningsgrad, kan være over eller under 1. |
Efficiency factor, can be smaller or larger than 1. |
Tertiary load efficiency |
Ekstralast virkningsgrad |
Virkningsgrad, kan være over eller under 1. |
Efficiency factor, can be smaller or larger than 1 |
Domestic hot water |
Tappevann |
Oppvarming av varmt vann til tappevannsbruk. |
Heating of domestic hot water. |
Domestic hot water energy product |
Tappevann energivare |
Hvilken energivare som brukes til å varme opp varmt tappevann. |
Energy product used by the heating technology providing hot tap water. |
Domestic hot water efficiency |
Tappevann virkningsgrad |
Virkningsgrad for teknologien som brukes til å varme opp varmt tappevann. |
Efficiency factor for the technology providing hot tap water. |
Cooling efficiency |
Kjøling virkingsgrad |
Virkningsgrad for kjølemaskin. |
Efficiency factor for cooling unit. |
Cooling |
Kjøling |
Kjølemaskin. |
Cooling unit. |
Direct resistance heating |
Direktevirkende elektristiet. |
Direktevirkende elektrisk oppvarming. For eksempel panelovn og vifteovn. Punktoppvarming. |
Direct resistance heating. For example electric wall heater or convection ovens. Space heating. |
Electric boiler |
Elkjel |
Elkjel. Vannbåren varme. |
Electric boiler. Water borne heating. |
District heating |
Fjernvarme |
Fjernvarme. Vannbåren varme. |
District heating. Water borne heating. |
Gas boiler |
Gasskjel |
Naturgasskjel. Vannbåren varme. |
Natural gas boiler. Water borne heating. |
Direct resistance heating – Wood stove |
Direktevirkende elektristet - Vedovn |
Direktevirkende elektrisitet og vedovn. Punktoppvarming. |
Direct resistance heating and wood stove. Space heating. |
District heating – Wood stove |
Fjernvarme – Vedovn |
Fjernvarme og vedovn. Vannbåren varme og punktoppvarming. |
District heating and wood stove. Water borne heating and space heating. |
Heat pump air air – direct resistance heating – wood stove |
Luft luft varmepumpe – Direktevirkende elektrisitet – Vedovn |
Luft luft varmepumpe, vedovn og panelovn (evt varmekabler). Punktoppvarming. |
Heat pump air air, wood stove and direct resistance heating. Space heating. |
Heat pump air air – Direct resistance heating |
Luft luft varmepumpe – Direktevirkende elektrisitet |
Luft luft varmepumpe og direktevirkende elektrisitet. Punktoppvarming. |
Heat pump air air and direct resistance heating. Space heating |
Heat pump central heating – Electric boiler |
Vannbåren varmepumpe – Elkjel |
Vannbåren varmepumpe (væske – vann eller luft – vann) og elkjel. Vannbåren varme. |
Water borne heat pump and electric boiler. Water borne heating. |
Heat pump central heating – Gas boiler |
Vannbåren varmepumpe – Naturgasskjel |
Vannbåren varmepumpe og fossilkjel. Vannbåren varme. |
Water borne heat pump and fossil boiler. Water borne heating. |
Electric boiler – Solar collector |
Elkjel – Solfanger |
Elkjel og solfanger. Vannbåren varme. |
Electric boiler and solar collector. Water borne heating. |
Heat pump central heating – Wood stove |
Vannbåren varmepumpe - Vedovn |
Vannbåren varmepumpe og vedovn. Vannbåren varme og punktoppvarming. |
Water borne heat pump and wood stove. Water borne heating and space heating. |
Heat pump central heating |
Vannbåren varmepumpe |
Samlebetegnelse for luft-vann, væske-vann (bergvarme, jordvarme eller sjøvarme) og ventilasjonsvarmepumpe. |
Term for different types of heat pumps delivering hot water such as air-water, liquid-water (ground heat, ocean heat) and ventilation heat pumps. |
Filenames
# |
File name |
Norwegian translation |
Norwegian explanation |
Explanation |
|---|---|---|---|---|
1 |
Area |
Areal |
Areal (BRA) fordelt på bygningskategori og TEK i modellens startår. |
Useful floor area in the start year distributed by building category and building code. |
2 |
Area per person |
Areal per person |
Areal for nybygg i yrkesbygg, følger befolkningsøkning. |
Useful floor area for new non-residential buildings based on population growth. |
3 |
Area new residential buildings |
Areal bolig nybygg |
Areal nybygg for boliger. Har behov for dette arealet i 2020 og 2021 for å kunne gjøre beregninger. |
New useful floor area for residential buildings in 2020 and 2021. Constants. |
4 |
Energy need original condition |
Energibehov uberørte bygg |
Energibehov per kvadratmeter til ulike formål fordelt på TEK og bygningskategori. Filen inneholder også adferdsfaktor. |
Energy need per square meter for various energy purposes differentiated by building code and building category. Including a behavior factor. |
5 |
Energy need improvements |
Forbedringer fra politiske virkemidler |
Reduksjon i energibehov til andre energiformål enn enøk, rehab og enøk + rehab. |
Specifies energy efficiency measures for energypurposes other than small measures and renovation. |
6 |
Improvement building upgrade |
Forbedringer ved ENØK og rehabilitering. |
Prosentvis reduksjon i energibehov til oppvarming ved hhv. Enøk, rehab og enøk + rehab. |
Reduction in heating energy need from completed small measures, renovation and small measures + renovation. Percentage reduction. |
7 |
Heating systems efficiencies |
Virkningsgrad oppvarmingsløsninger |
Inneholder dekningsgrader, virkningsgrader og energivare for hver oppvarmingsteknolgi. |
Parameters of the various heating technologies. Includes load shares, efficiencies and the related energy product. |
8 |
Heating systems forecast |
Framskrivning oppvarmingsløsninger |
Definerer utviklingen i bruk av forskjellige oppvarmingsløsninger mot 2050. Overgangen gjøres med en andel sett opp mot startåret. |
Defines the rate of change in heating systems towards 2050. The change is made on a percentage basis compared with the start year. |
9 |
Heating systems initial shares |
Oppvarmingsløsninger startår |
Prosentvis fordeling av oppvarmingsløsninger per bygningskategori og TEK i startår. |
Distribution of heating systems per building category and building code in the start year. |
10 |
Holiday home stock |
Antall fritidsboliger |
Bestanden av fritidsboliger per år fra 2001. |
Stock of holiday homes per year from 2001. |
11 |
Holiday home energy consumption |
Samlet energibruk fritidsboliger |
Historisk energibruk i fritidsboliger fordelt på elektrisitet og ved. |
Historical energy use of fuel wood and electricity in holiday homes. |
12 |
New buildings residential |
Nybygg boliger |
Gjennomsnittlig areal nye boliger og andel hus og boligblokk av samlet nybygg boliger per år |
Average size of new apartments and houses. Proportion of new homes that are apartments and houses. |
13 |
Population forecast |
Befolkning |
Befolkningsframskriving fra SSB med antall personer per husholdning. |
Population forecast from Statistics Norway and average household size. |
14 |
S curve |
S- kurve |
Parametere for å lage S-kurve. Parametere for enøk, rehabilitering og riving for hver bygningskategori. |
Parameters to create S-curves. Parameters are given for small measures, renovation and demolition for each building category. |
15 |
Energy need behaviour factor |
Energibehov ved tiltak |
Definerer reduksjon i energibehov for tiltak og behovsfaktoren som brukes til kalibrering. |
Sets the behaviour factor used for calibration purposes. |
16 |
Building code parameters |
Byggteknisk forskrift |
Virkeår per byggeteknisk forskrift. |
Year of operation for the different building code categories. |
Column names
# |
Column name |
Norwegian translation |
Norwegian explanation |
Explanation |
|---|---|---|---|---|
1 |
Building category |
Bygningskategori |
Bygningskategoriene som brukes i TEK. |
Building categories used in the building code. |
Building code |
Byggteknisk forskrift |
Gjeldene versjon av TEK i byggeår. |
Building code in construction year. |
|
Area [m2] |
Areal [m2] |
Bruksareal (BRA) |
Useful floor area [m2]. |
|
2 |
Building category |
Bygningskategori |
Bygningskategoriene som brukes i TEK. |
Building categories used in TEK. |
area per person |
Areal per person |
Bruksareal (BRA) per person for hver kategori yrkesbygg. |
Useful floor area per person for each category of non-residential buildings. |
|
3 |
Year |
År |
År I modellen |
Year in the model |
House |
Småhus |
Areal for nybygging I 2020 og 2021. |
New useful floor area for houses in 2020 and 2021. |
|
Apartment block |
Boligblokk |
Areal for nybygging I 2020 og 2021. |
New useful floor area for apartments in 2020 and 2021 |
|
4 |
Building category |
Bygningskategori |
Bygningskategoriene som brukes i TEK. |
Building categories used in the building code. |
Building code |
Byggteknisk forskrift |
Gjeldene versjon av TEK i byggeår. |
Building code in construction year. |
|
Purpose |
Energiformål |
Hva energien skal brukes til. Eks. belysning eller romoppvarming. |
What the energy is used for. Ex. lighting or space heating. |
|
Energy need[kWh/m2] |
Energibehov [kWh/m2] |
Beregnet energibehov per kvadratmeter per energiformål fra TEK. |
Calculated energy requirement per square meter for a specific purpose from the building code. |
|
Behaviour factor |
Adferdsfaktor |
Faktor for å justere på energibehovet per formål, bygningskategori og TEK. |
A factor to change the energy requirement for each energy purpose, building category and building code. |
|
5 |
Building category |
Bygningskategori |
Bygningskategoriene som brukes i TEK. |
Building categories used in the building code. |
Building code |
Byggteknisk forskrift |
Gjeldene versjon av TEK i byggeår. |
Building code in construction year. |
|
Purpose |
Energiformål |
Valg av energiformål. |
Affected energy purpose. |
|
Function |
Funksjon |
Hvordan reduksjonen skal implementeres. |
How the reduction is applied. |
|
Start year |
Startår |
Startår endring energibehov. |
Start year change in energy need. |
|
Value |
Verdi |
Hvor stor reduksjonen skal være. Avhenging av funksjonen. |
How large the reduction is. Based on the function. |
|
End year |
Sluttår |
Sluttår endring energibehov |
End year change in energy need. |
|
6 |
Building category |
bygningskategori |
Bygningskategoriene som brukes i TEK. |
Building categories used in TEK. |
Building code |
Byggteknisk forskrift |
Gjeldene versjon av TEK i byggeår. |
Building code in construction year. |
|
Purpose |
Energiformål |
Hva energien skal brukes til. Eks. belysning eller romoppvarming. |
What the energy is used for. Ex. lighting or space heating. |
|
Building condition |
Arealtilstand |
Arealets rehabiliteringstilstand. Arealet kan ha en av følgende tilstander: uberørt, ENØK, rehabilitering, ENØK og rehabilitering eller revet. |
The condition of the useful floor area in question. It can have one of the following conditions: original, small measures, renovation, small measures and renovation or demolished. |
|
Energy improvement [%] |
Energiforbedring [%] |
Prosentvis reduksjon i energibehovet til oppvarming per tilstand. |
Percentage reduction in heating requirement based on condition. |
|
7 |
Heating systems |
Oppvarmingsløsninger |
En av de 12 tilgjengelige oppvarmingsløsningene. Dette kan være en kombinasjon av en til tre ulike oppvarmingsteknologier. |
One of the 12 available heating systems. A combination of up to three different heating technologies. |
Base load |
Grunnlast |
Oppvarmingsteknologien som leverer majoriteten av oppvarmingsbehovet fra en gitt oppvarmingsløsning. |
The heating technology delivering the majority of the heating demand from a specific heating technology. |
|
Peak load |
Spisslast |
Oppvarmingsteknologien som leverer en mindre andel av oppvarmingsbehovet fra en gitt oppvarmingsløsning. Når det enten er kaldt, eller for å varme resterende rom som grunnlasten ikke dekker. |
The heating technology delivering a smaller share of the heating demand. Either at low temperatures and/or to deliver heating to rooms the base load does not cover. |
|
Tertiary load |
Ekstralast |
En tredje oppvarmingteknologi som kan brukes som et supplement til grunnlast og spisslast. |
A third heating technology which can supplement the base and peak load. |
|
Base load energy product |
Grunnlast energivare |
Energivaren til oppvarmingsteknologien. |
Energy product used by the heating technology. |
|
Peak load energy product |
Spisslast energivare |
Energivaren til oppvarmingsteknologien. |
Energy product used by the heating technology. |
|
Teritary load energy product |
Ekstralast energivare |
Energivaren til oppvarmingsteknologien. Er kun elektrisitet. |
Energy product used by the heating technology. It is only electricity. |
|
Tertiary load share |
Ekstralast andel |
Andelen av oppvarmingsbehovet som dekkes av ekstralasten. |
Share of the heating need covered by the tertiary load. |
|
Base load share |
Grunnlast andel |
Andelen av oppvarmingsbehovet som dekkes av grunnlasten. |
Share of the heating need covered by the base load. |
|
Peak load share |
Spisslast andel |
Andelen av oppvarmingsbehovet som dekkes av spisslasten. |
Share of the heating need covered by the peak load. |
|
Base load efficiency |
Grunnlast virkningsgrad |
Virkningsgrad, kan være over eller under 1. |
Efficiency factor, can be smaller or larger than 1. |
|
Peak load efficiency |
Spisslast virkningsgrad |
Virkningsgrad, kan være over eller under 1. |
Efficiency factor, can be smaller or larger than 1. |
|
Tertiary load efficiency |
Ekstralast virkningsgrad |
Virkningsgrad, kan være over eller under 1. |
Efficiency factor, can be smaller or larger than 1. |
|
Domestic hot water |
Tappevann |
Teknologien som brukes for å varme tappevann. |
Technology used to provide hot tap water. |
|
Domestic hot water energy product |
Tappevann energivare |
Energivaren som brukes til å varme tappevann. |
The energy product used by the technology providing hot tap water. |
|
Domestic hot water efficiency |
Tappevann virkningsgrad |
Virkningsgraden til teknologien som brukes til å varme tappevannet. Kan være over eller under 1. |
Efficiency factor of the technology providing hot tap water. Can be smaller or larger than 1. |
|
Cooling efficiency |
Kjøling virkningsgrad |
Virkningsgrad til kjølemaskiner. Satt til 4. |
Efficiency factor for cooling machines, set to 4. |
|
8 |
Building category |
bygningskategori |
Bygningskategoriene som brukes i TEK. |
Building categories used in the building code. |
Building code |
Byggteknisk forskrift |
Gjeldene versjon av TEK i byggeår. |
Building code in construction year. |
|
Initial heating system |
Oppvarmingsløsning utgangspunkt |
En av de 12 tilgjengelige oppvarmingsløsningene. Oppvarmingsløsningen som er i bruk. |
One of the 12 available heating systems. The initial heating system. |
|
New heating systems |
Ny oppvarmingsløsning |
En av de 12 tilgjengelige oppvarmingsløsningene. Fremskrevet endring. |
One of the 12 available heating systems. Forecasted change. . |
|
2024-2050 |
2024-2050 |
Hvert år er en kolonne som inneholder andelen som skal gå fra oppvarmingsløsningen i bruk til en ny oppvarmingsløsning. |
Each year is a new column containing the share defining the change from the initial heating system to a new heating system. |
|
9 |
Building category |
Bygningskategori |
Bygningskategoriene som brukes i TEK. |
Building categories used in the building code. |
Building code |
Byggteknisk forskrift |
Gjeldene versjon av TEK i byggeår. |
Building code in construction year. |
|
Heating systems |
Oppvarmingsløsninger |
En av de 12 tilgjengelige oppvarmingsløsningene. |
One of the 12 available heating systems. |
|
Year |
år |
Startår |
Start year |
|
Heating system share |
Oppvarmingsløsning andel |
Andel av bygningskategori og TEK med den gitte oppvarmingsløsningen. Summeres til 1 innenfor hver bygningskategori og TEK. |
Share of building category and TEK with a specific heating system. Adds up to 1 for each TEK and building category. |
|
10 |
Number of holiday houses |
Antall fritidsboliger |
Antall fritidsboliger. Historisk statistikk hentet fra SSB. |
Historical statistics on number of holiday houses. |
Detached houses and farmhouses used as holiday houses |
Helårsboliger og våningshus benyttet som fritidsbolig |
Antall bygg. Historisk statistikk hentet fra SSB. |
Historical statistics on number of holiday houses. |
|
11 |
Year |
År |
År I modellen |
Year in the model |
Electricity |
Elektrisitet |
Framskrevet elektrisitetsbruk i fritidsboliger. |
Historical electricity use in holiday homes. |
|
Fuelwood |
Ved |
Historisk vedforbruk i fritidsbolig. |
Historical use of fuelwood in holiday homes. |
|
Fossilfuel |
Fossil |
Historisk fossilforbruk i fritidsbolig. |
Historical use of fossil fuels in holiday homes. |
|
12 |
Year |
År |
År I modellen |
Year in the model |
New house share |
Andel nybygg småhus |
Andel av nybygde boliger som er småhus. |
House share of newly built dwellings. |
|
New apartment share |
Andel nybygg leilighet |
Andel av nybygde boliger som er leiligheter. |
Apartment share of newly built dwellings. |
|
Floor area new house |
Areal nye småhus |
Gjennomsnittlig areal for nye småhus (175 m2) |
Average area for new houses (175 (m2)). |
|
Floor area new apartments |
Areal ny leilighet |
Gjennomsnittlig areal for nye leiligheter (75 m2). |
Average area for new apartments (75 (m2)). |
|
13 |
Building category |
Bygningskategori |
Bygningskategoriene som brukes i TEK. |
Building categories used in the building code. |
Building code |
Byggteknisk forskrift |
Gjeldene versjon av TEK i byggeår. |
Building code in construction year. |
|
Household size |
Husholdningsstørrelse |
Antall personer per husholdning (gjennomsnitt), historisk og fremskrevet |
Average household size, historical and forecasted. |
|
14 |
Building category |
bygningskategori |
Bygningskategoriene som brukes i TEK. |
Building categories used in the building code. |
Condition |
Tilstand |
En av tilstandene: enøk, rehabilitering eller revet. |
One of the conditions: small measure, renovation or demolition. |
|
Earliest age for measure |
Tidligste alder ved tiltak |
Punkt på S-kurven når tiltak kan begynne å gjennomføres. Alder er byggets alder etter TEK. |
A point on the S-curve when the condition/measure can be completed. Age is according to building code. |
|
Middle point rush period |
Midtpunkt for hurtigperiode |
Midtpunkt for hurtigperiode for s-kurven. |
Middle point for the rush period on the s-curve. |
|
Rush period years |
Hurtigperiode |
Lengde på perioden når flest bygg gjør tiltak. |
Length of a period when the majority of buildings complete a measure. |
|
Last age for measure |
Siste alder ved tiltak |
Siste mulig alder tiltak gjennomføres. |
Deadline for when a measure can be completed. |
|
Rush share |
Andel i hurtigperiode |
Hvor stor andel av bygningsmassen som utfører tiltaket i hurtigperioden |
Share of buildings completing the measure during the rush period. |
|
Never share |
Andel ingen tiltak |
Andel av bygg som aldri gjennomfører et tiltak. |
Share of buildings never completing a measure. |
|
15 |
Building category |
Bygningskategori |
Bygningskategoriene som brukes i TEK. |
Building categories used in the building code. |
Building code |
Byggteknisk forskrift |
Gjeldene versjon av TEK i byggeår. |
Building code in construction year. |
|
Purpose |
Energiformål |
Hva energien skal brukes til. Eks. belysning eller romoppvarming. |
What the energy is used for. Ex. lighting or space heating. |
|
Behavior factor |
Adferdsfaktor |
Faktor for å justere på energibehovet per formål, bygningskategori og TEK. |
A factor to change the energy requirement for each energy purpose, building category and building code. |
|
Start year |
Periodestart |
Når tiltaket skal starte. |
When the given measure begins. |
|
End year |
Periodeslutt |
Når tiltaket skal slutte. |
When the given measure ends. |
|
16 |
Building code |
Byggteknisk forskrift |
Gjeldene versjon av TEK i byggeår. |
Building code in construction year. |
Building year |
Byggeår |
Gjennomsnittlig byggeår for bygg innenfor en TEK |
Average year of construction for buildings in a building code. |
|
Period start year |
Periodestart |
Startår for en spesifikk TEK. |
Start year for a building code category. |
|
Period end year |
Periodeslutt |
Sluttår for en spesifikk TEK. |
End year for a building code category. |
Last Updated on 2025-11-06.
Version: 1.0.1.